Sansene våre er vårt eneste bindeledd til menneskene og verden rundt oss.

Blir vi frarøvet en eller flere av dem – eller de blir svekket – mister vi automatisk noe av denne kontakten. Vi trenger alle sansestimulering for å utvikle oss og kjenne velvære og tilfredshet. Hvordan vi får det er ikke så viktig, – at vi får det er avgjørende! Vi har fem sanseorganer, men flere sanser.  Vi må opp i hele 8 sanser for at hode og kropp skal fungere sammen.  4 av disse sansene kalles nærsansene, og er de som legger grunnlaget for at de andre sansene kan utvikle seg.

Nærsansene (indre sansene)

  • Følesansen/berøringssansen/taktilsansen
  • Balansesansen/vestibularsansen
  • Muskel- og leddsansen/kinestetsansen
  • Viseralsansen (de indre organers sans)

Nærsansene forteller oss om form og posisjon, og om hvordan kroppen føles når vi beveger oss. Nærsansene utvikles først og er viktige for å få en god utvikling av fjernsansene. Har vi for eksempel dårlig utviklet balansesans, påvirker det også hjernens evne til å bearbeide synsinntrykk.

Omvendt kan vi hjelpe de dårlig fungerende sansene ved å gi dem muligheten til å støtte seg til de bedre fungerende sansene. Man blir for eksempel mindre bilsyk hvis man ser fremover. Slik kan man stabilisere en overfølsom balansesans ved hjelp av synet.

Fjernsansene (ytre sansene)

  • Synet
  • Hørselen
  • Smakssansen
  • Luktesansen

Fjernsansene merkes kun av den personen som påvirkes, og er de viktigste sansene når det gjelder å skaffe seg informasjon fra omverdenen. De forteller oss om hva vi ser, hører, smaker og lukter.

Sammen hjelper sansene hjernen med å skape et bilde av kroppen, – og et bilde av verdenen.